.png)
Å være alenemamma betyr gjerne en travel hverdag. Det blir veldig mye mer krevende når ulike parter krenker menneskerettighetene en har som mor og barn. Aktører som driver “uansvarlig næringsliv” kan lett ødelegge livene til en alenemor og et barn.
Folk som bevisst skaper juridiske problemer uten rettmessig grunnlag – gjerne for å tjene penger på andre – eller stjele deres barn – går over lik.
Dette innlegget handler ikke kun om meg som alenemamma. Det kan jeg skrive en bok om. Jeg har opplevd mange parters forsøk på å ødelegge for mitt barn og meg. Som f.eks. da barnefar fant opp en ikke-eksisterende hjernesvulst og sa at han var dødende – for å forstyrre meg mest mulig. Det var en bagatell i forhold til andre langt verre påfunn.
Jeg kan si så mye at jeg er blitt traumeterapeut, familieterapeut og jurist siden jeg ble gravid med min sønn. Jeg har også utviklet et ny form for traumebehandling som går langt videre enn det jeg har lært fra andre: CIRCLES. Fra før var jeg statsviter, økonom, akupunktør, helhetsterapeut, yogalærer, meditasjonslærer, healer, kursholder, medisinerstudent, eiendomsutvikler mv.
Formålet med dette innlegget er å fremheve de aktsomhetsvurderinger jeg har gjort som jusstudent, næringsdrivende, alenemamma, gründer, representant for minoriteten “Life Quality Matters” og som medmenneske til andre som har blitt og er utsatt for urett.
Jeg har brukt mye tid på å sette meg inn i rettsliggjøringen av bærekraft, med fokus på rettsliggjøringen av ansvarlig næringsliv og åpenhetsloven. Essensen av “ansvarlig næringsliv” er at næringsdrivende “ikke skal medvirke til å krenke menneskerettigheter”.
Åpenhetsloven gjør at også advokatbransjen får et særlig ansvar for å ikke medvirke til å menneskerettighetskrenkelser. Det er viktig og på tide. I min søken etter å rydde opp i juridisk urett har jeg møtt advokater som har ledd av menneskerettighetenes vern. Advokater har kommet med utsagn som “…jeg synker ikke så dypt at jeg refererer til EMK”. Selv benyttet jeg EMK til å rydde opp i aktuelle sak.
Det virker som om mange ønsker å se på menneskerettsbrudd som en aktivitet som begås i det fjerne utland, som f.eks. ifm. produksjonen av solcellepaneler i Kina.
Men det er mange næringsdrivende i Norge som medvirker til menneskerettsbrudd.
Min plikt er å opplyse om det jeg har funnet ut gjennom mine aktsomhetsvurderinger og erfaringer. Det vil forhindre nye menneskerettsbrudd og redusere risikoen for nye menneskerettighetskrenkelser. Som jurist, traumeterapeut, helhetsterapeut, medmenneske og mamma ønsker jeg å bidra til å:
“fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester, og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold”.
I all enkelthet kan jeg oppsummere mine aktsomhetsvurderinger med å si at jeg har satt opp en liste over aktører som “medvirker til å krenke menneskerettigheter”. Aktørenes menneskerettsbrudd kan dokumenteres.
Jeg sender i disse dager ut spørreundersøkelser til mange næringsdrivende i Norge. De plikter å svare innen 3 uker, jf. åpenhetsloven.
Listen over aktører som driver menneskerettsbrudd er lagt ved i undersøkelsen. Andre næringsdrivende plikter å sørge for “å ikke medvirke til menneskerettsbrudd” gjennom sine forretningspartnere. Dermed plikter de til “å ikke medvirke til menneskerettsbrudd” gjennom forbindelsen til opplistede aktører.